31. oktober er det på dagen 500 år siden Martin Luther slo opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg. Foto: NTB Scanpix.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Luther sa mye han ikke skulle ha sagt

Universitetet i Agder arrangerer seminar om Martin Luther, og der er det ikke bare glansbildet av kirkereformatoren som trekkes fram.

– Både i Luthers samtid og under andre verdenskrig ble folk drept delvis på bakgrunn av Luthers jøde- og samfunnssyn.

Det sier Ingunn Folkestad Breistein, rektor på Ansgar Teologiske Høgskole og professor II på Universitetet i Agder (UiA).

Folkestad Breistein har studert Martin Luther (1483-1546) og kirkens forståelse av ham i snart 20 år. Hun er en av 12 foredragsholdere som på løpende bånd presenterer Luthers liv og tenkning på seminaret Luther-maraton på UiA tirsdag 31. oktober.

Se programmet for Luther-maraton på UiA her.

Seminaret arrangeres på dagen 500 år etter at Luther slo opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg.

Fra Luther til Hitler

Ingunn Folkestad Breistein (portrettfoto)
Ingunn Folkestad Breistein. Foto: Elisabeth Kjøstvedt, Kjøstvedt foto.

Professor Ingunn Folkestad Breistein forbereder foredrag om det Luther ikke burde ha sagt.

– Det går en linje fra Luther til Hitler. Luther har preget Tyskland sterkt. Det han skrev om jødene har påvirket nazistene, men det er ikke slik at den lutherske kirken står i noen særstilling her, også den katolske kirken var sterkt negative til jødene, sier Folkestad Breistein.

Luther skrev ikke bare negativt om jødene. Han mente også at de ville bli kristne når de bare fikk høre om hans reformasjon og kristendomsforståelse. Da jødene ikke omvendte seg, skrev han en egen bok om jødene og deres løgner. Den boken har hatt en lang og negativ historie.

– Luther finner ikke noen god dekning for jødenes annenrangsposisjon i Bibelen, men i takt med samtidens oppfatning, tolker han Bibelen på den måten at jødene står ansvarlige for å ha tatt livet av Jesus, sier Folkestad Breistein.

Gud og fyrstene på toppen

Romerbrevet 13 er derimot en nøkkeltekst for Luther. Der finner han belegg for at folket skal underlegge seg og være lydige mot styresmaktene. Luthers samfunnssyn var med andre ord klassisk hierarkisk. Fyrsten hadde sin myndighet fra Gud, og hadde derfor rett til å styre over menneskene. I hjemmet stod mannen over kvinner og barn.

– Luther søkte støtte til reformasjonen hos fyrstene, og var avhengig av å spille på lag med dem. Ut fra Luthers samfunnssyn hadde bøndene ingen rett til å gjøre opprør. Luther oppfordret fyrstene til å slå opprøret ned med hard hånd, men refset dem etterpå for å ha gått for hardhendt til verks, sier Folkestad Breistein.

Mellom 30.000 og 100.000 bønder ble drept i opprøret, og etter dette mistet Luther naturlig nok mye av støtten han hadde hatt hos bøndene tidligere.

Kvinner er breie over baken

Breistein Folkestad minner om Luther var et følelsesmenneske med sterke pasjoner. Mye av det han sa og skrev var spissformulert og gikk inn datidens debatt og polemikk om samfunnssyn og synet på pavekirken og reformasjonen.

– Dette unnskylder på ingen måte Luthers utsagn, men det bidrar til å forklare at Luther stod i en historisk sammenheng og uttalte mye av det som var gjengs holdninger for sin tid, sier Folkestad Breistein.

I foredraget sitt på tirsdag, vil hun også komme inn på Luthers utsagn om at naturen har gitt kvinnene brede hofter og stor bak, og at hun derfor skal skal sitte og passe sitt hus.

Blind tro

Luthers syn på øvrigheten og folket har preget de lutherske landene i mange år, særlig Tyskland og Skandinavia. Ifølge Folkestad Breistein er biskop Eivind Berggrav en av de første som bryter med dette i foredraget «Når kusken er gal. Luther om plikten til ulydighet» fra 1941.

–  Luther har medvirket til at protestantismen i vår del av verden har hatt en blind tro på øvrigheten helt fram til vår egen tid. I 1941 tar biskop Berggrav et oppgjør med Luther og hans tolkning av Romerbrevet 13. Berggrav skriver blant annet at det er på sin plass å gjøre opprør mot øvrigheten når den som styrer går mot folkeretten, sier Folkestad Breistein.

Arven etter Luther

På tross av det Luther sa, og som han ikke burde ha sagt, mener Folkestad Breistein at han fremdeles er en teolog vi kan lære mye av. Han brøt med pavekirken og gjenoppdaget nåden, det mest sentrale i kristendommen.

– Luthers samfunnssyn der vanlige folk må være lydige mot styresmaktene, befester gamle samfunnsnormer og holder folk nede. Men Luthers opprør mot pavekirken gir enkeltmennesker større frihet og myndighet. Etter Luther står enkeltmennesket mer uavhengig av presteskapet og friere i møte med Vårherre, sier Folkestad Breistein.

Hun mener Luther er på sitt beste i salmen Vår gud han er så fast en borg og i skriftet ”Om et kristenmenneskets frihet” fra 1520.

UiAs Luther-maraton førstkommende tirsdag byr på flere perspektiver på Luther og reformasjonen, blant annet om den språkmektige Luther, om frigjøringsprosjektet hans og om årets Luther-jubileum i det hele tatt er noe å feire.