Carlos Medina (32) fra Søgne med en hummer han tidligere har fått i teina. Årets start på hummerfisket ble ikke like vellykket. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Hummerfiske til besvær

Jeg har heldigvis fremdeles liv og båt og takker vinden for det. Og noen kommer til å bli meget forbanna.

Jeg startet dagen ved godt mot. Ordnet meg noen timer avspasering på jobb så jeg kunne komme meg ut havet. Optimismen var der, det var sommerfuglene i magen også. Jeg spurte min kjære datter Iben om hvor mange hummer hun trodde jeg skulle få? Ti stykker, svarte hun. Ikke umulig, tenkte jeg…de har jo ligget ute siden søndag, tre stykker i to og fire i den siste…skal aldri si aldri.

Kidsa på jobb ble også spurt. Seks, fire, en og ti var svarene pluss de litt mer useriøse og kunnskapsløse som svarte 100, 1000 osv. Men de var ihvertfall optimistiske og det var jeg og. Sava, dette skulle bli fest! Flørtet med tanken om å servere min kjære mor hummer på bursdagen hennes. Slik ble det ikke…hun spanderte middag på meg.

Tre teiner lå og ventet på meg. Den første rett ved hytta. Det blåste endel, så det ble noen runder før jeg fikk tak i flotørene (har montert på en ekstra etter å ha sett noen greier på nettet…funka dårlig da det økte risikoen for å få dritet i propellen). Vinden blåste meg inn mot fjellet, jeg måtte bakke og trekke opp teina samtidig, løste det sånn tålig greit, måtte bare daue motoren ei gang i frykt for å få tauverket i propellen.

Teina opp i båten, tre krabber og ei sjøstjerne. Et gufs fra de siste tre ukene av fjorårssesongen slo meg i fjeset. Slapp av, du har to teiner igjen. Kjørte lenger ut på havet for å garantert få hummer i morgen. Lenger ut på havet betyr mer vind og mer bølger – ikke noe stress. Jeg har jo fått skills siden i fjor. Klarte å kjøre over den da jeg skulle trekke den inn for perfekt plassering. Kastet meg over nøkkel og daua motoren før propellen tok den. Nå satt den fast i motoren men det var nok å bare tilte den opp heldigvis. Teina? Den kommer til å ligge der leeeeenge.

Teine to. Den fra skrytebildet på Insta og Face. Den kostet meg nesten liv og båt. Og noen kommer til å bli meget forbanna! Flotørene lå nærmere fjellsiden og farlig nærme noen andre sine flotører. Må jo prøve, tenkte jeg…var de skillsa. Skulle ikke gjort det. Får tak i dem, bakker og drar de med meg utover samtidig som vinden elegant dytter meg litt sidelengs.

Motoren dør! Får ikke start. Driver nå sidelengs og ukontrollert mot fjellsiden med teina på slep og oppdager til min store fortvilelse at de andre flotørene også er med og vi er på vei over enda et sett flotører. Panikk er ikke beskrivende nok. Blir så opptatt av dette rotet med teinene at jeg glemmer det derre fjellet. Det som jeg plutselig dulter vennlig borti ved hjelp av vind og sjø.

Slipper tauverkjævelskapet uti sjøen mens jeg desperat prøver å få start på motoren. Frykten og panikken er ubeskrivelig. Hvem må jeg ringe? Min kone Marit? Svigerfar? Hvem ringer man til når man driter seg ut på sjøen? Valget falt på politiet. Men jeg måtte gjøre noen siste forsøk før jeg ringer. Og det gikk, motoren startet og jubelen sto i taket. Så stoppet den igjen. Og sånn holdt det på ei lita stund. Heldigvis var vinden til hjelp og dyttet meg vekk fra fjellet og jeg ble litt roligere og fikk start på motoren og kunne trygt kjøre vekk. 

Til de som måtte eie de teinene som viklet seg inn i min så må jeg bare beklage og håpe du har litt mer skills og klarer å løse floka jeg uheldigvis klarte å stelle i stand. Regner med teina mi er full av hummer, så du kan ta en som plaster på såret. Nyhet for året…ødelegge for andre. Utvikling feil vei! Beklager nok en gang. 

Teine tre ble tatt opp etter noen runder. Nå var vi tilbake til slutten på fjorårssesongens vokabular og engasjement. Ingen hummer. To små krabber. Hvor skal jeg plassere den nå da? Fant en “bra” plass, holdt på å få dritet i propellen igjen. Dauer motoren, kastet taudritet uti mens jeg ganske behersket sier fuck it… jeg vil hjem!

I morgen skal det blåse litt mer. Det kan bli spennende. En hyggelig kar sa at hummeren pleier å kravle litt rundt når det er litt rufsete…tror ihvertfall det var det han sa…kan ha vært at de likte å kravle etter at det har vært rufsete. Og så var det noe med vindretningen som jeg lærte i fjor, men som jeg ikke husker nå. Men jeg er helt sikker på at alt klaffer og flaksen er med meg og ikke minst at hummeren sitter. Gleder meg!