Kristiansand-bosatte Eva Dønnestad (52), kommunikasjonsleder i RVTS Sør, har skrevet denne teksten. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Kjærlighetsbegrepet og hjelpekunsten

Sann hjelpekunst kan med fordel ha kjærligheten som bærebjelke.

Hjelpekunst springer ut av menneskesyn, verdier, kunnskap, klokskap og erfaringer. Sann hjelpekunst kan med fordel ha kjærligheten som bærebjelke. Eller for å snu på det: Kjærlighetsbegrepet rommer sann hjelpekunst i all sin faglighet og menneskelighet.

Noen sier: Vi må pøse på med kjærlighet, ikke kunnskap.
Andre sier: Kjærlighet er ikke nok, vi fagpersoner har kunnskap som må tas på alvor.

Noen sier: Kjærligheten er for snill, her trengs det grenser.
Andre sier: Grenser og regler redder ingen, her trengs det kjærlighet.

Begge eksemplene reduserer kjærligheten. Og definisjonen av kjærlighet.

For kjærligheten rommer kunnskap, men kunnskap uten kjærlighet er fattig.

Kjærligheten rommer grensene. Hvordan skal vi ellers beskytte mot det som skader?

Kloke ”Kine”
Denne uken intervjuet jeg ”Kine”. Hun lærte meg noe om kjærlighetens nyanser og kraft, og om hva den rommer. ”Dere må ikke fjerne kjærligheten fra hjelpearbeidet. Den er jo alt, men den både forstår og utfordrer, sånn at vi kan komme videre og få det bedre”, sier ”Kine” 20 år, som har erfart både voksne som ikke ser, og voksne som hjelper.

Medmenneskelig kjærlighet skal ikke fjernes fra verken hjelpekunst, fra relasjoner eller i samholdet mellom mennesker. Men – den må gis innhold som gir mening i virkeligheten til dem vi skal hjelpe. Vi må hele tiden ha åpne samtaler om hva som ligger i begrepet og hvordan kjærligheten viser seg i møtene mellom oss.

Kjærlighet er ikke noe som kan pålegges tjenestene, tres over menneskene med en oppskrift som en metode, nei, den vokser fram i de feilbarlige og gode livene til hvert enkelt menneske og må vise seg i væren, holdninger og handlinger. Kjærligheten defineres kanskje best av dem som mottar den.

Ta dialogen og begrepsdefinisjon
Tjenestene som arbeider med profesjonell omsorg og terapi, bør også jevnlig ta dialogen om hva som ligger i kjærlighetsbegrepet og hvordan det settes ut i livet. På samme måte som de bør reflektere over bruk av andre begreper som omsorg, likeverd, verdighet, verdsetting av forskjeller, resiliens osv.

Kjærlighet i hjelpekunst – hva er det, og hva er det ikke? Den er kanskje ikke alt. Vi må også presisere at det er kjærlighetens bunnstoff – den medmenneskelige kjærligheten – vi snakker om i profesjonell sammenheng. Men det er like fullt en del av kjærlighetens valører. Så finnes det kjærlighet som hører hjemme i forholdet mellom Gud og mennesker, og kjærlighet som hører hjemme i parforhold og nære familiære relasjoner. Der får den andre uttrykk.

Kjærligheten setter grenser for menneskeverdkrymping
Kjærligheten er kraften som kjemper fram menneskeverd og likeverd. Kjærligheten rommer den andre på godt og vondt, vil hele og slippe den andre til med sin livskraft. Gir verdi til både egen og den andres væren i verden. Men det roper ut mot krenkelser og urett og setter grenser for alt som vil krympe menneskeverdet.

Kjærligheten finner vi ikke helt formelen til, men den tar i bruk både kunnskap, klokskap, erfaringer og sunt folkevett.

Om vi fjerner noen av disse ingrediensene og reduserer kjærligheten, kan vi ende med fattig kunnskap eller kjærlighet uten substans.

Selvfølgelig vil vi på best mulig måte ut fra menneskesyn og verdier, ta i bruk all kunnskap fra mange fagområder. Psykologi, filosofi, poesi/litteraturvitenskap, musikk, sosialantropologi, historie med mer- for å på best mulig måte gi mennesker hva de trenger. Selvfølgelig vil vi bruke erfaringer. Vi følger kunnskap med klokskap ut i menneskemøter. Og like selvfølgelig vil vi forsøke å elske vår neste som oss selv og anerkjenner at alle har noe å bidra med til fellesskapet.

Kjærligheten må ikke reduseres til snillisme i profesjonell sammenheng, ikke ellers heller, for øvrig.

Det fine med kjærligheten er at den rommer feilbarlighet, nye starter og styrkeutlevelse. Å vise kjærlighet vil derfor også kunne være å vise forståelse for nyansene mellom å slite litt for tiden og det å ha en sinnslidelse som er mer dyptgripende, som man trenger profesjonell hjelp for å leve med. Da er kjærligheten også en del av denne profesjonaliteten. Kjærligheten er aldri noe annet sted enn der menneskene er – og den leter alltid etter hvordan den, på best mulig måte, kan møte og favne den andre.

“Gjennom min aktive kjærlighet, ved å gi meg selv, idet jeg trenger inn i den annens vesen, finner jeg meg selv, oppdager jeg meg selv – oss begge – oppdager jeg mennesket.”

Skrev Erich Fromm i boken “The Art of Loving” fra 1956. Fromm var en anerkjent tysk-amerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog. Han gir næring til kjærlighetens kraft.

Dialog med Miljøterapeutenes nestor
I dialog med miljøterapiens nestor i Norge, Erik Larsen, og psykologspesialist Anders Dovran, problematiserer Larsen bruken av kjærlighetsbegrepet dersom det tømmes for faglighet. Vi deler fortellinger med hverandre om hvordan barn og unge kan møtes på respektfulle forståelsesfulle måter – der de tas på alvor. Blant annet reflekterer vi rundt en historie en av oss opplevde – om den 11-årige jenta Marte – som bodde på en avdeling for psykisk helsehjelp. Hun hadde ikke hatt noen god dag. Da den voksne kom inn og skulle si god natt, lå hun med hele seg under dyna.

– Hei, sa den voksne.
Ikke noe svar fra Marte.
– Er et ok at jeg setter meg her litt?
– Ja.
– Ja, ja, da setter jeg meg her litt, da. Jeg også la meg sånn noen ganger da jeg var på din alder.
Stille.
– Det kan være fint det, å ligge under dyna, fortsetter den voksne.
– Vil du stikke hode inn å se hvor mørkt det er, spør jenta, så.
Den voksne stikker hodet inn. Der ser hun to foldede hender under dyna.
– Jeg vil ikke at de voksne som jobber her skal se at jeg ber, sier 11-åringen.
– Men nå ser jeg det, og det er bare fint, sier den voksne.

Dette er undersøkende kjærlighet sier Erik Larsen. Han går med på å bruke kjærlighetsbegrepet når det gis innhold – han kaller dette for undersøkende kjærlighet. Kjærligheten må alltid ha kontakt med virkeligheten og vise seg der. Dille-kjærligheten ville vist seg gjennom at den voksne hadde kommet inn, trukket ned dyna og begynt å stryke barnet på kinnet, for eksempel, sier Erik Larsen. Kjærligheten er noen ganger lik kunsten – oppfinnsom. Det som kan gjøre det umulige mulig.

Menneskeligheten i dem som har diagnoser
Mennesket først, er kjærlighetens språk. Og det er mennesker som får psykiske og fysiske sykdommer. Som får angstlidelser, psykoser, komplekse påkjenninger som kan gi  ulike traumatiske reaksjoner. Da trenger vi en klem, og vi trenger mer enn en klem. Vi må være nyanserte slik at vi ikke i frykt for å gjøre mennesket til en diagnose, ikke klarer å se menneskeligheten i dem som har diagnoser.

Det vil alltid være avgjørende hvordan hjelp, omsorg, kjærlighet, anerkjennelse og forståelse leves ut. Begrepene må ut i kropper og handlinger. Det kommer an på hvordan hjelperen følger den kunnskap og erfaring han har ut i menneskemøtene. Men vi har respekt for at det er mennesker som må få profesjonell hjelp i perioder  – uten at de ER sin lidelse. Kjærlighetsbegrepet i hjelpekunsten rommer også diagnosene mennesker har, men den fastholder hele tiden at mennesket er mer enn sin diagnose.

Og mennesket trenger alltid varme, forståelse, anerkjennelse, heling, mening og framtidstro.

Hjelpekunst med innhold
Hjelp må ha et innhold. Hjelp er ikke bare fagkunnskap, menneskemøter og metoder som skal organiseres og settes i system. Hjelpekunsten har innhold – både i kraft av at et menneske, møter ett annet menneske. Med alt det innebærer. Men hjelpekunsten får retning både av kunnskap, forskning, erfaringer, metoder, måter å organisere på – men også av innholdsord som kjærlighet, varme, medmenneskelighet, anerkjennelse, forståelse, medvandrer i sorg og glede osv.

Vi trenger kjærlighetsbegrepet i hjelpearbeid- også fordi det er ett av de begrepene som kan fastholde og forankre menneskets verdi og likeverd når det røyner på. Det kan hjelpe oss å flytte blikket til den andre, gi kraft til oppgjør mot alt som krenker menneskeverdet og bidra til å flytte oss fra jeg til vi.

Kjærlighet som verdi og visjon
Når vi sammen så godt vi kan ut fra det vi vet, har erfart og ennå bare aner, gir kjærlighetsbegrepet et sunt og sant innhold, kan jeg være fristet til å foreslå at kjærligheten blir både verdi – det vi slår røtter i, og visjon – det vi strekker oss mot både i hjelpearbeid, hjelpekunst og i livet ellers.

Les flere innlegg av Eva Dønnestad her