Ei av de siste bøkene lest av henholdsvis Erna Solberg (f.v.), Jonas Gahr Støre, Siv Jensen og Trygve Slagsvold Vedum. Politikerfoto på siden: NTB Scanpix.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Dette leser de norske partilederne

Erna Solberg velger gjerne hjerne, murstein og krim. Jonas Gahr Støre er delvis enig med henne.

Hva leser partilederne? Forfatterforeningen har bedt alle partilederne om å røpe tittelen på de tre siste bøkene de leste, og svarene gjengis her i Lokalkulturen.

Gjerne hjerne, murstein og krim

ERNA SOLBERG (HØYRE)

Paul Auster: 4321

Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen

Malin Persson Giolito: Størst av alt

Godt gjort av statsministeren å finne tid til denne mursteinen av en roman: ‘4321’ av amerikanske Paul Auster, kjent for blant annet ‘New York-trilogien’ og ‘Timbuktu’. Erna Solberg har også vært gjennom Malin Persson Giolitos kritikerroste krimroman – ei bok som av mange blir lest som et oppgjør med ‘det politisk korrekte og selvtilfredse Sverige’  I Kaja Nordengens ‘Hjernen er stjernen’ blir vi kjent med menneskets eneste uerstattelige organ. Rent fonetisk i svært nært slektskap med ‘Erna er stjerna’ uten at det naturligvis har hatt noe som helst å si for bokvalget hennes.

Lykke, Nesbø og Kierkegaard

JONAS GAHR STØRE (ARBEIDERPARTIET)

Jo Nesbø: Tørst

Nina Lykke: Nei og atter nei

Sørine Gotfredsen: Å leve med Kierkegaard

Her snakker vi store avstander rent tematisk. Mellom ideene slik vi kjenner dem fra filosofen Kierkegaard – til tankene til mannen som i Nesbøs ‘Tørst’ glefser seg gjennom tinder-date etter tinder-date. Skjønt, det er vel om boring i menneskesinnet det strengt tatt handler om hos både Nesbø og Kierkegaard. Og om Støre ikke har noe å snakke med Trine Skei Grande om, kan de i det minste diskutere Nina Lykkes ‘Nei og atter nei’. Denne boka står på leselista til de begge. Nærmere misantropien i romanform er det vel forresten vanskelig å komme. Om kjernefamiliens kår i en fragmentert verden. Om Inger, 50 år. Lektor. Gift med barn (to sønner). I denne jammerdalen av en verden hun lever i.

Jojo, Jo og Jonas

SIV JENSEN (FREMSKRITTSPARTIET)

Jojo Moyes: Et helt halvt år

Jo Nesbø: Hodejegerne

Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Humor, livsgnist og ikke så lite sarkasme finner vi i to av Siv Jensens sist leste bøker. Jojo Moyes beretning om bitre Will som ønsker å dø. Og om Jonas Jonassens Allan Karlson som ønsker å leve! Forrest Gump møter Populærmusikk fra Vittula og Passilinna, leste vi i vaskeseddel til sistnevnte. Jo Nesbøs ´Hodejegerne´ har vi ikke lest. Men vet i det minste at bokas rettigheter i sin helhet er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Ingen romaner om økonomisk kollaps, grådighet og om byer i oppløsning hos Siv Jensen, altså.

Lykke, Uri og hav

TRINE SKEI GRANDE (VENSTRE)

Helene Uri: Hålke

Nina Lykke: Nei og atter nei

Morten A. Strøksnes: Havboka

Trine Skei Grande har gitt seg i kast med Helene Uris ‘Hålke’ som handler om pensjonistene Ebba og Karl. Etter brukket lårhals og dagers isolasjon ender de opp med å stille hverandre noen helt grunnleggende spørsmål rundt kjærlighet og hva denne er verd. Tidligere tiders svik og usikkerhet som vender tilbake. Ellers er venstrelederen  ikke alene om å ha lest både Nina Lykke og Morten Strøksnes. Kanskje de rett og slett også byttelåner bøker der på Stortinget. Men ‘Havboka’ ja… Vi koster på oss bokens poetiske undertittel: «Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider».

Hitler, hav og thriller

AUDUN LYSBAKKEN (SOSIALISTISK VENSTREPARTI)

James Swallow: Nomad

Timur Vermes: Han er her igjen

Morten Strøksnes: Havboka

I boka ‘Han er her igjen’ er Adolf Hitler vendt tilbake til Berlin og året er 2011. Ei absurd og også morsom fortelling, som over en halv million tyskere allerede har skaffet seg. Men naturligvis også ei bok med et bakteppe av dypt alvor, etterhvert som den tyske historien gjennom boksidene blir forvrengt men også fortolka. Da Guri Hjeltnes anmeldte boka i VG,  trilla hun seks på terningen. SV-lederen har ellers det til felles med Venstre-lederen at de begge har Morten Strøksnes ‘Havboka’ med på lista si. At SV-lederen også har på leselista si en intens actionthriller av 007-kaliber (‘Nomad’) var vel for så vidt en større overraskelse enn at Strøksnes ‘Havboka’ befant seg der.

Emil og Jon Michelet

TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM (SENTERPARTIET)

Astrid Lindgren: Emil i Lønneberget

Jon Michelet: En sjøens helt (Blodige strender)

Kaare Dybvad: Udkantsmyten 

Mye kan tyde på at Senterpartiets leder har unger i Emil-alder i hus. Og det slår meg: Emil ville nok som voksen bosatt i Norge sikkert også stemt nettopp Senterpartiet. At agronomen frå Hedmark den siste tida også har ‘pløyd blåmyra’ rent litterært er vel også som det skal være for en primærnæringspartileder. Sjøl om det vel skal mer til enn et par Michelet-bøker vil du sette rett sjøbein på valgkampturné langs kysten. Danske ‘Udkantsmyten – om hvordan centraliseringen af Danmark ødelægger vores økonomi og sociale sammenhængskraft’ ble vi ikke så ganske lite nysgjerrige på. Om boka også kan leses inn vårt eget grisgrendte.

Follet x 3

KNUT ARILD HAREIDE (KRISTELIG FOLKEPARTI)

Ken Follett: Kjempenes fall

Ken Follett: Vinter over verden

Ken Follett: På grensen til evigheten

Det er vel med Knut Arild Hareide litt sånn som med en jeg kjenner som liker makrell i tomat på brødskiva så godt at han aldri har annet enn makrell i tomat på brødskiva. Jeg er ingen Follett-kjenner. Men har som mange fått med meg ‘Nålen’ fra snart 40 år tilbake. Når en overarbeidet partileder og småbarnsfar, som sannsynligvis må prioritere knallhardt når det kommer til all lesing utenom fag, velger hele tre bøker av samme forfatteren kan det vel i det minste tyde på at den tidligere britiske journalisten fremdeles holder koken. ‘På grensen til evigheten’ er tittelen på siste boka i Folletts såkalte Århundre-trilogi der vi følger fem familier (amerikansk, russisk, tysk, engelsk og walisisk) på deres vei gjennom det 20. århundre.

Høegh, Harari og Fløgstad

RASMUS HANSSON (MILJØPARTIET DE GRØNNE)

Kjartan Fløgstad: Nordaustpassasjen

Yuval Harari: Sapiens

Peter Høeg: De få utvalgte

Den som tar mål av seg å gjøre de samme geografiske forflytningene du som leser gjør i Rasmus Hanssons tre utvalgte bøker, ville ganske snart få trøbbel med klimakvotenene sine. Bare i Fløgstads ‘Nordvestpassasjen’ flytter vi oss fra Sibir over til Mexico – med avstikkere til både Hong Kong og Spania. Yuval Hararis ‘Sapiens’ har i tillegg i seg tidsspenn du kan miste pusten av: intet mindre enn ei fortelling om menneskets historie gjennom 70.000 år. I Peter Høegs ‘De få utvalgte’ drar vi til København og blir med inn bak dørene i en privatskole på 1970-tallet. Her møter vi elevene Peter, Katharina og August. Som ved en feiltakelse må ha fått plass ved denne skolen for spesielt begavede elever. Eller kanskje det var en plan med det hele…
 

Selvmord og sjøhelter

BJØRNAR MOXNES (RØDT)

Arto Paasiilinna: Kollektivt selvmord

Jon Michelet: En sjøens helt (Brennende skip)

Åsa Linderborg: Meg eier ingen

Den som tror Bjørnar Moxnes gjennom ‘Kollektivt selvmord’ har fordypt seg i finsk fjernsynsteater må tro om igjen. Jovisst. Badstubadingen er med her også. Som i de fleste Paasiilinnabøkene. Og tungsinn. Men Moxnes har også kunnet kose seg med burlesk, finsk humor over en lav sko. Det er forresten sagt om boka at den var med på å halvere selvmordstallene i Finland. Boklista til Moxnes kjører helnordisk. Og heller ingen overraskelse at det nettopp er Rødt-lederen som har lest Åsa Linderborgs ‘Meg eier ingen’. Nærmere den ultimate klassereise-boka er det vanskelig å komme. I ‘En sjøens helt’ har Jon Michelets mann Halvor Skramstad tatt plass om bord på det fiktige skipet D/S Malviken. Og D-dagen nærmer seg.

 

Artikkelen er skrevet av Øystein Hauge (60) fra Vegårshei. Les flere av hans innlegg på Lokalkulturen her