Annemor Sundbø, bosatt i Kristiansand, har utgitt seks bøker, den siste Spelsau og Samspill i 2015.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Brennesler – til tøy og mot utøy

Kulturminner er et tøyelig begrep. Akkurat nå handler det om nærkontakten med ei plante som har dype røtter både i jorda og i tradisjonen.

Å luke ut et hverdagsminne blant tankene mine til Lokalkulturen ledet meg til det mest vanlige ugresset vi har. Brennesla, ei plante som virkelig merkes med timelang sviing og vabler når en kommer borti den, som for eksempel ved butikktrappa mi på Ose i Setesdal.

Brennesle er likevel ei mangfoldig og viktig plante som har hatt stor betydning langs kysten. Planta vokser vilt på hauger og røyser hvor det ellers er vanskelig å dyrke grønnsa­ker.

Den er brukt både i kosthol­det og som medisin, som gjødsel og til gulfarging av garn. I tillegg har den vært utnyttet som tekstilplante.

Jeg brukte fortidas spinneredskap, håndtein, for å lage nesletråd på fortidas vis. Tegning: Annemor Sundbø.

Brennesler har også hatt stor betydning som fôrplante til gris, hest, ku og høns. Grisen åt den frisk eller kokt sammen med mel og poteter. Hesten likte godt å få neslefrø blandet i havren. Kyrne fikk den tørket eller kokt som låg. Det gav større melke­mengde og økte fettinnholdet i rømme og smør. Hønsene fikk frø eller avkok, noe som gjorde at de verpet flittigere og at eggeplomma ble gullgul.

Brenneslen var viktig i det daglige kostholdet. Planten har dobbelt så stor næringsverdi som for eksempel gulrot, og må ha vært en viktig vitaminkilde.

Som medisin har brennesle hatt stor betydning, spesielt mot luftveissykdommer og astma. På Hidra pisket man seg med brennes­ler mot gikt, og avkok ble brukt mot skabb, ifølge Christiern Pedersens Lægebog fra 1533:

Tag oc stød Æder Neller met lidet salt oc gnid de skabbede lemer”

Mange steder ble avkok også brukt mot hårflass og kløe, og blant annet skal det ha blitt brukt mot håravfall i Randesund. Brennesleblader ble lagt på brennkopper hos barn, og til storfe ble nesle blandet med gammelt piss som sårmiddel.

Rundt ruinen etter Magnuskatedralen i Kirkjubøur på Færøyene kan munker i tidligere tider dyrket brennesler til mat, medisin og muligens også tekstilplante. Tegning: Annemor Sundbø.

I 1972 bodde jeg på Færøyene. Formålet med oppholdet var å studere det ullarbeidet som har muliggjort øybefolkningen å overleve i det karrig landskapet med så værhardt klima.

Et sted på øyene vokste det brennesler. Det var utenfor ruinen som står igjen etter Magnuskatedralen i Kirkjubøur. Trolig ble plantene dyrket til mat, medisin og muligens også som tekstilplante? Dette ble jeg svært nysgjerrig på etter å ha blitt inspirert av H. C. Andersens eventyr om ”Prinsessen og svanene”.

Prinsessen hadde 11 brødre som var forhekset til svaner. Hun kunne fri dem fra trolldo­mmen dersom hun før daggry klarte å spinne og strikke en skjorte til hver ut av friske brennesler. Om hun mislyktes, ville hun bli brent som heks. Ved daggry var ikke alle skjortene helt ferdig. En manglet et erme. Mens prinsessen ble ført til bålet, kom svanebrødrene flygende, og hun klarte å kaste skjortene over dem. Svanene ble forvandlet til prinser, men den yngste broren, som fikk skjorta uten erme, ble stående igjen med en svanevinge.

Om jeg ikke er noen prinsesse, så ville jeg likevel prøve ut dette eventyret. Innsamlingen av plantene skjedde i hvert fall i virkeligheten, det kunne føles på huden!

Ved trappa til butikken min på Ose i Setesdal presser ei brennesleplante seg fram. Tråden på håndteinen er spinneminnet fra Færøyene. Foto: Annemor Sundbø.

Tidligere hadde jeg dyrket og bearbeidet lin, og nå ville jeg behandle brennesler på samme måte. Plantestengelen består av bark med bastfiber med plantelim og vedsubstans. Når planten ligger i vannbad i fem-seks dager, vil bakterier på grunn av en gjæringsprosess løse opp plantel­imet og barken forråtne. Det er dette som kalles røyting. Jeg la plantene i badekaret. Første dagen lukta det friskt høy, neste dag fjøs, tredje dag gjødseldynge, fjerde dag råtne egg og femte dag – verdens dårligste ånde!

Brenneslene ble kastet langt vekk. Da jeg endelig fikk mot til å nærme meg plantene igjen var de tørket. Jeg kunne lett knuse vedsubstansen, og fibrene kom fram som små bånd. Etter hvert som jeg kjemmet fibrene ble de blanke og silkebløte, og med en håndtein kunne jeg begynne å spinne tråd. Men sammenliknet med lin som har svært lange fiber, var brenneslefibrene brutt ved hver grein på plantestengelen, og gav mindre fiberlengde.

Magien i tråden på håndteinen min representerer bare mitt lille spinne-eventyr. Foto: Annemor Sundbø.

Konklusjon etter dette eventyret – det er en trøst at heksebrenning er forbudt. For i forhold til den tida og arbeidet som denne prosessen tok, ville min mengde av tråd neppe reddet mer enn ei fjær hvis svanene hadde vært mine brødre!

Les også: En fillehaug – mitt lodd i livet

Annemor Sundbø (f. 1949), bosatt i Kristiansand, er statsstipendiat, har fått Kongens fortjenstmedalje, Norges Husflidlags fortjenestemedalje 2004 for bevaring og videreføring av kulturverdier i inn og utland, Aust Agder fylkes kulturpris 1999, Bygland kommunes kulturpris 2004, Sørlandets litteraturpris 2006, Vest-Agder fylkeskulturpris 2015 og Kristiansand kommunes kulturpris 2017.

Drev Torridal Tweed og Ulldynefabrikk fra 1983 til 2006 da ble maskinene til flyttet til tekstilmuseet på Sjølingstad Uldvarefabrik. Startet Ose Ullvare i Setesdal 1993.

Bokutgivelser: Kvardagsstrikk 1994, Lusekofta fra Setesdal 1998, Usynlege trådar i strikkekunsten 2005, Norske votter og vanter 2010, Strikking i billedkunsten 2010, Spelsau og Samspill 2015. 

Artikler:

– “Forsøk med spinning av brennesler” m/ illustrasjon, Norsk Husflid nr. 1, 1973.

– “Brennesler til tøy og utøy” Kysten nr.1 1989.

– “Brennesle” Våre Nyttevekster, 2001

www.annemor.com