Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder (UiA). Foto: Atle Christiansen.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

– Skipsfarten har påvirket dagens kjønnsrollemønster på Sørlandet

Det sier professor Berit Eide Johnsen ved UiA. Sammen med førsteamanuensis Gustav Sætra har hun skrevet en prisbelønt bok om sørlandsk skipsfart.

– Skipsfarten har vært viktig for landsdelen. Den har formet vår identitet og kultur, og er en premissleverandør for dagens levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet på samme måte som religion og industrisysselsetting, sier Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Professor Berit Eide Johnsen og førsteamanuensis Gustav Sætra ved UiA fikk tidligere i år Sørlandets litteraturpris 2017 for boken Sørlandsk skipsfart 1600-1920. Sætra skriver om perioden 1600-1814, mens Eide Johnsen skriver om tiden 1814-1920.

Samlet fremstilling

Professor Berit Eide Johnsen
Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder (UiA). Foto: Atle Christiansen.

Professor Berit Eide Johnsen har skrevet om perioden 1814-1920.

Ideen til boken kom for flere år siden. Sætra, Eide Johnsen og førsteamanuensis Olav Abrahamsen underviste studenter i skipsfart, men de hadde ikke noen samlet framstilling av historien på Sørlandet.

Det har vært et hovedpoeng for forfatterne å vise at den regionale skipsfarten ikke utviklet seg i et vakuum, men i samspill med utenlandske aktører og det internasjonale markedet. Tidligere er det skrevet enkelthistorier om redere og sjøfarten i ulike byer på Sørlandet, men dette er den første samlede framstilling av sørlandsk skipsfart gjennom 400 år i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Eide Johnsen mener skipsfartens betydning er viktig å ta med når levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet debatteres.

– Skipsfarten bidro til at det ble etablert klare og tydelige kvinneyrker og mannsyrker i vår landsdel, mens menn og kvinner gjerne arbeidet sammen for eksempel på småbruk på Østlandet. I vår landsdel dro mange menn til sjøs på 1600-tallet og videre framover. De dro til Holland og USA for å få seg arbeid. De kvinnene som ble tilbake, var sterke og selvstendige.

De hadde viktige arbeidsoppgaver. Men livet var likevel delt i en mannsverden og en kvinneverden, sier Eide Johnsen.

Internasjonal landsdel

Skipsfarten er også en del av forklaringen på hvorfor Sørlandet har utviklet seg til å bli en av de mest eksportpregede regioner i Norge. Gustav Sætra tror mange innbyggere på Sørlandet betrakter skipsfartshistorien som lokalhistorie, og innrømmer at historikerne har noe av skylden for dette. Mange historikere har vært kvikke til å legge et lokalhistorisk perspektiv på skipsfarten.

–  For oss har det vårt et hovedpoeng å se på Sørlandets skipsfartshistorie som noe mer enn et lokalt fenomen. Handelen med utlandet er både utgangspunktet og meningen med skipsfartsvirksomheten. Allerede på 1600-tallet ble grunnlaget lagt for dagens eksport og den internasjonale orienteringen som preger leverandørindustrien og sørlandsk handelsliv, sier han.

Han understreker at det finnes andre historikere som har skrevet om skipsfarten i internasjonalt perspektiv, og trekker særlig fram seksbindsverket til Jacob S. Worm-Müller,Den norske sjøfarts historie fra de ældste tider til vore dager.

Den prisbelønte sjøfartsboken er likevel den første som gjennomfører et internasjonalt perspektiv på Sørlandets sjøfartshistorie gjennom 400 år. Våre tre største og viktigste handelspartnere har vært Nederland, Storbritannia og Frankrike. Og samarbeidet har ikke bare vært bestemt av lokalt initiativ og internasjonale konjunkturer.

– Rederne driver internasjonal handel og nyter også godt av sine internasjonale kontakter og det nettverket av samarbeidspartnere de etter hvert bygger opp. Nettverket av utenlandske handelspartnere er viktig for de sørlandske rederne, sier Sætra.

Faglig fundert historieskriving

Gustav Sætra
Førsteamanuensis Gustav Sætra. Foto: Atle Christiansen.

Førsteamanuensis Gustav Sætra har skrevet om skipsfarten i årene 1600-1814.

Gustav Sætra er glad for prisen, særlig fordi den markerer historiefaget i det offentlige rom, og formidles til et allment historieinteressert publikum. Boken er basert på forskning. Den er skrevet som et historievitenskapelig verk og vurdert av fagfeller før utgivelse.

– Det er dokumentasjonen, kildehenvisningen og sammenligningen og drøftingen av ulike kilder som gjør verket vitenskapelig, sier Gustav Sætra.

Han peker videre på at det gjelder å formulere presise problemstillinger: Hvorfor gikk det godt en periode og hvorfor gikk det etter hvert dårlig? Og for perioden 1820-1890: Hvordan klarte Sørlandet å posisjonere seg så sterkt og vokse som skipsfartsaktør?

– Historieforskning dreier seg mye om evnen til å stille gode spørsmål, men også å forfølge spørsmålene og gi gode svar og drøftinger, sier Sætra.

Suksess og tragedie

– Kort oppsummert er sørlandsk skipsfartshistorie en suksesshistorie fra 1820 til cirka 1880, og deretter en tragedie fram til 1920, sier Eide Johnsen.

Sætra oppsummerer skipsfarten på Sørlandet fra 1600-1920 i 5 punkter:

  1. 1600-tallet: Bønder, skogeiere og sagbruk solgte tømmer, særlig til Nederland, men overlot frakten til nederlenderne.
  2. 1690-årene og framover: Bøndene blir også redere og tar over mer av frakten selv. Stor vekst i Arendal, her frakter de tømmer både fra Agder og for aktører fra Christiania og andre steder i landet.
  3. 1800-tallet: Sterk vekst fram til 1807, deretter krig 1807-14 og etterkrigskrise fram til begynnelsen av 1820-årene. Oppgangsperiode fram til cirka 1880.
  4. 1850-1880 er den store gullalderen i skipsfarten med enorm vekst i skipsbygging og rederivirksomhet på hele Agderkysten.
  5. 1880-1920 er preget av det store Arendalskrakket i 1886, oppgangen under første verdenskrig og nedgangstider fra 1920.

Kilde: Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. Portal forlag, 2016.