Oddbjørn Aardalen (72) er en norsk dikter som bor på Skjervedal i Vennesla. Han har gitt ut fem diktsamlinger. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Septembersøndag langs skogsveien

Jeg går opp første kleiva, hører mitt og jordas sitt hjerte slå i samme takt.

Sandbekkveien ligger som en gudstro i septemberstillheten. Jeg stanser ved den store furua ved Bjørkekjerrane, tenker på barnetroen som hviler inne i svartspetthullet. Det er siste søndag i september og gledene er lette som en unnabakke i mai.

ios
Foto: Oddbjørn Aardalen

Jeg er her. Nå. Om jeg er inne i det eller nået er inne i meg, vet jeg ikke. Jeg kan le, gråte, svinge med armene som om de var fuglevinger. To store stein i veikanten tier at de aldri har hørt om renter. Det var her pappa ønsket å bli gravlagt. Jeg tenker på alt lyset som strømmer gjennom furukronene. Hvor kommer det fra? I klarvær kan en se havet fra Vereknuden. Vet havet om det?

De gamle snakket om at å sette spor var like viktig som å sette poteter. Poetene berget familien gjennom harde vintre. Sporene berget minner gjennom tider med lettsinn og flukt fra virkeligheten.  Jeg tar opp ei furukongle som ligger i veikanten, holder den inntil kinnet som om det var handa til henne jeg elsker. Jeg tenker på Gregor Samsa. Om jeg fikk velge hva slags insekt jeg skulle bli, ville det ha blitt en skogsmaur.

Sola prøver å bryte gjennom det tette skylaget. Gir opp. Jeg har ennå ikke tenkt å gi meg.  Jeg har bare så vidt passert 70.  I synsranden ser jeg Kvareheiåsen som en katt som krummer seg, ventende på at handa mi skal stryke den over ryggen.