Forfatter Anette Moe (34) fra Øvrebø. Foto: VestGarden Foto.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Jeg har en diagnose ikke mange vet om

Lidelsen heter onychophagia. Den slår ut i full blomst når jeg sitter og leser og innimellom skriveøkter.

Det er ikke noe jeg er bevisst og i enkelte perioder er det verre enn andre, særlig hvis jeg har mye å tenke på. Noen som vet hva onychophagia er? Jo, den medisinske tilstanden på neglebiting. Skulle tro dette var noe jeg hadde vokst fra i voksen alder, men nei. Fingrene lurer seg stadig opp til munnen, det er akkurat som de lever sitt eget liv!

Først når hjernen blir bevisst hva jeg holder på med, klarer jeg å slutte. Ekkelt er det også. Tenk alle bakteriene jeg får i meg! Usj! Jeg har perioder der jeg faktisk klarer å spare til lange negler, men så begynner de å flise seg opp og da er det fort å bruke tennene i stedetfor å hente en negleklipper. Jeg trøster meg med at onychophagia er en av de vanligste medisinske tilstandene i verden. Kjendiser som Britney Spears, Eva Mendes og Phil Collins er også rammet av denne lidelsen, så jeg er i godt selskap.

anette
Foto: Privat.

Da jeg var mindre, husker jeg mamma kjøpte en slags neglelakk som smakte helt forferdelig om jeg fant på å bite negler når jeg hadde den på. Den smaken sitter i munnen den dag i dag. Det finnes visst også en behandling der du har en strikk rundt håndleddet som knipser deg hver gang du prøver å bite negler. Nesten som trening av en hund. Ha ha! Må jo passe bra for de som liker smerte!

At dette i det hele tatt betegnes som en medisinsk tilstand, og ikke bare en uvane, er helt vilt. Jeg mener ikke å gjøre narr av diagnoser, men dette var litt humoristisk. Det er bra at det i dag er økt fokus på diagnoser og lidelser slik at de som sliter kan få noen svar og viktigst av alt – rett behandling. Men trenger vi en merkelapp på absolutt alt? Hva er poenget? Jeg vil påstå at mennesker som biter negler ikke opplever at det hemmer dem betydelig i hverdagen. Det er vanligvis ikke noe stort problem, og man har et godt liv selv om negler er en del av det daglige kostholdet.

Men det stopper ikke der. Visste du at også tisse-skyhet har en vitenskapelig betegnelse? Det kalles paruresis. Personer med denne tilstanden kan ikke urinere i nærheten av andre mennesker, virkelige eller imaginære. Hvem kjenner vel ikke noen som liker å la vannet i vasken renne slik at ikke andre skal høre at de tisser? Jeg kjenner mange, men skal ikke nevne navn. I de alvorligste tilfellene kan noen bare tisse i sitt eget hjem og enkelte må ty til bruk av kateter for å lette på trykket, og da er det jo et stort problem. Paruresis er blant annet en gyldig grunn til ikke å delta i narkotesting i Strbritannia, og i USA er tilstanden gyldig grunn til ikke å møte som jurymedlem.

Et annet eksempel er ufrivillig følelsesmessig uttalelsessvikt (IEED). Denne tilstanden innebærer at man har den motsatte reaksjonen av hva som er forventet, som å bli trist når du hører gode nyheter, eller le av en anspent eller ubehagelig situasjon. Hvem kjenner vel ikke noen som plutselig har begynt å le i en begravelse?

Hvor mange ganger har du hørt en venninne klage på at kjæresten ikke åpner seg for henne? Deler tanker og følelser. Klagene kan i enkelte tilfeller forklares med en interessant tilstand som kalles aleksitymi. Tilstanden går ut på ikke fullt ut å forstå og å kunne uttrykke sine følelser. Alle mennesker har noen grad av aleksitymi. Åtte til ti prosent av befolkningen lider av høy grad av aleksitymi, noe som er nok til å irritere kjæresten hver eneste dag. Denne tilstanden er vanligere hos menn enn hos kvinner, kanskje ikke så sjokkerende vil nok de fleste kvinner si. Og behandlingen? Klemming! Fantastisk! Men det er kanskje ikke det du har mest lyst til å gjøre når du er irritert og egentlig vil spyle gubben ned i do!

Den neste tilstanden synes jeg er svært interessant siden en person som står meg veldig nær lider av dette. Igjen, jeg nevner ingen navn! Vi har vel alle opplevd at visse lyder irriterer oss. Enkelte lyder driver oss til vannvidd, som for eksempel snorking, knokeknekking eller smatting. Men hva hvis noen strekker hatet litt for langt? Det kalles misophonia, en tilstand hvor den lidende blir rasende av normale, vanligvis harmløse, lyder. Som lyder fra mennesker som spiser, puster, hoster eller annet dagligdags støy.

Mens de fleste blir irritert ved repeterende lyder, vil de med misophonia øyeblikkelig overveldes av raseri. Det har blitt rapportert om tilfeller der mennesker med denne tilstanden har slått hull i vegger, kastet objekter på tvers av rom og blitt rasende under familiemiddager rett og slett fordi de hørte noen tygge. Så ille stelt er det dog ikke med personen jeg kjenner. Det interessante er at hatet er størst når den fæle lyden kommer fra noen de er følelsesmessig knyttet til, som et familiemedlem eller en nær venn. Dette stemmer imidlertid svært bra!

Den tilstanden jeg liker best må være “sta-rasshøl-lidelsen” eller opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD). De fleste arbeidsplasser har en person som nekter å samarbeide, en som anser det som sitt mål i livet å undergrave og avvise autoritet på den mest motbydelige måte. Tilstanden beskrives som “et pågående mønster av ulydig, fiendtlig og trassig oppførsel mot autoriteter som går utover grensene for normal atferd”. Fra spøk til alvor: ODD berører rundt 20 prosent av barn. Dersom de ikke blir behandlet, har 52 prosent av barn med ODD vist seg å utvikle seg til en form for atferdsforstyrrelse.

Så, hvilken lidelse sitter du plutselig med etter å ha lest dette?

PS! Fakta i dette innlegget er hentet fra denne artikkelen

Anette Moe (34) fra Øvrebø er tvillingmamma, jobber som sosionom, og har videreutdannelse innenfor human resources (HR). Hun debuterte som krimforfatter i 2009, og har utgitt tre kriminalromaner, Dødssynd, Skjebnens harde hånd og Tause ofre.  Hun er opptatt av å synliggjøre mulige bakenforliggende årsaker til råskapen man møter i bøkene hennes. Hun blogger også på authoranettemoe.uiblogs.com

Les flere innlegg av Anette Moe her