Artisten Maria Arredondo konstaterer at asfalten i Luxembourg tok slutt og at plutselig var hun og samboer-syklist Torstein Sødal i Frankrike noen kilometer. Alle foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Kneskade truer sykkeleventyret

Vi har kommet oss til Tyskland via vakre, men regnfulle Luxembourg. Nå er det ikke motbakker og vind som utfordrer oss mest. Maria har mye smerte i høyre kne, så turen videre er truet.

Dag 4:

Sougne Remouchamps – Clervaux 80km

På disse turene sykler vi på lag med været. Denne dagen var det meldt regn utpå ettermiddagen, så derfor satt vi klare til dyst klokka 07. Et tips vi har tatt med oss er at det som regel er smart å følge elver. På den måten holder vi oss i dalene, i stedet for å ”krige” oss opp på unødvendige fjelletapper. Vi fulgte derfor elven et par mil, noe som tok tid siden Maria hele tiden stoppet for å ta bilder av det kuperte og vakre landsskapet. Rent språkmessig har ikke Belgia gjort det enkelt for seg selv. Det lille landet har tre språk. Nederlandsk, fransk og tysk. I tillegg har de flamsk, en dialekt som benyttes i Flandernregionen. Dette kan resultere i en del misforståelser. Alle belgiske byer har p.g.a språkfloraen to navn. Vi skulle til Liege, men fant aldri skiltet. Skiltet som til det kjedsommelige dukket opp var ”Luik”, så da forstår dere resten…

Innspurten på dag 4 ble en veldig våt affære. Vi krysset grensen til Luxembourg med gledeshyl og ankom hotellet i vakre Clervaux søkkblaude. Den eneste ledige overnattingsmuligheten i byen viste seg være et spahotell, så det tok ikke lang tid før sykkelantrekket var byttet ut med kledelige hvite badekåper.

Fun facts: Belgierene fant opp pommes frites og lager den aller beste i verden. Under 1. verdenskrig misforstod amerikanerne hvor frittene kom fra, og trodde de var franske fordi belgierne snakket fransk. Derfor French fries.

Dag 5:

Clervaux – Luxembourg city 70km

Marias lår var brutalt harde og vonde da hun kom på toppen av den 5 km lange bakken fra Clervaux. Litt enkel massasje og tøyningsøvelser gjorde sitt til at vi likevel kom oss til et kjøpesenter i nærheten. Torstein gikk forsiktig bort til en mann og spurte om veien videre. Hans engelsk var ikke all verden, så han ropte bort en ”tolk” fra nabobordet. Og som de sier i Luxembourg, ”en tolk kommer sjelden alene”. Plutselig var vi omringet av rådgivende mennesker som pratet høyt og som pekte i alle retninger. Da var det en småbrysk dame som tok tak i Torstein og gav ham en velartikulert overhøvling for at han hadde tvunget Maria med på en slik tur. ”Hun er jo kvinne og så vakker. Disse veiene er jo livsfarlige”.

IMG_1808
Grensefoto er obligatorisk

Torsteins forsøk på forklaringer møtte liten forståelse, så Maria (som selvfølgelig hadde fått alt med seg) måtte selv inn og få roet gemyttene og sa at hun var med på turen av fri vilje. Hele situasjonen var helt absurd. De siste dagene har vi kjørt slalåm mellom regnskyllene, noe vi også gjorde denne dagen. Omsider kom vi oss fram til den stressende, men sjarmerende bankbyen Luxembourg city. Det billigste hotellet viste seg å være Hilton. 2050,- kostet moroa og da var selvfølgelig frokost ikke inkludert.

Luxembourg regnes som et av de tryggeste landene i verden. Det forhindret ikke Maria i å tryne skikkelig i en fortauskant. Null selvkritikk. Vi skylder på staten!

Dag 6:

Luxembourg city – Perl 40km

Noen dager er det ekstra fint å komme fram på kvelden, men denne gangen var det som å komme til himmelen. Maria fikk store smerter i kneet, så vi måtte gi oss etter bare 40 kilometer. Heldigvis fant vi et eventyrlig koselig gjestehus i den lille byen Perl. Vi fikk en leilighet på rundt 100 kvm og da vi satte tennene i kveldsmaten begynte vi å le. Eyvind Hellstrøm hadde sannsynligvis øst ut diplomer til den italienske kokken. Er du i dette området, så må du i alle fall tilbringe EN natt på Haus & Hof guest house. Vi skal tilbake!

IMG_1814
Slik kan det gå når man sykler feil. Da blir det snarveier gjennom buskene..

Etter noen raske googlesøk fant vi ut at Maria har hatt setet for lavt, så vi håper de ferske justeringene gjør kneet hennes godt. Hvis vi spoler tilbake til midtveis av dagens etappe så kom vi inn i et landlig landskap. Stemningen var god inntil asfalten plutselig tok slutt. Foran oss lå det en gjørmete vei som til og med kuer ville unngått. Vi lurte på om noen hadde meldt oss på sykkelutgaven av Farmen..

Perl er nabo til mer kjente Schengen. I løpet av en liten mil hadde vi syklet fra Luxenburg til Tyskland, via Frankriket. Schengen må være verdens mest kjente by, målt utifra befolkningstallet. Vi syklet gjennom på 90 sekunder.

Les også: 

Maria Arredondo og Torstein Sødals sykkeleventyr

Indiske stinkbomber og tungvekstkollisjon i Belgia