Ronny Haugeland, aka Bingokongen.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Jeg nekter å befinne meg i en situasjon hvor jeg kjeder meg

Husker du da tipptipptipptippoldefaren din ble bedt om å slutte med den hjernedøde spikkinga, som kom til å forderve ungdommenes sinn?

Husker du da oldefar forsøkte å få tida til å gå ved å lese på baksiden av shampooflaska for ente gang? Selvsagt ikke, for du var ikke født da. Men, jeg gjetter på at tidsklemma ikke var et problem i gamle dager fordi folk kjeda seg.

Det er ikke det at Internett opptar all min tid, det er mer det at jeg ikke behøver å kjede meg like mye som før. For nå har jeg muligheten til å underholde meg selv til enhver tid. Underholdning jeg velger selv. Underholdning jeg liker.

Da jeg var yngre, før Internett tok over livet mitt, kunne jeg sitte og se de mest hjernedøde og kjedelige program på TV eller lese alt for dårlige ting i et magasin, og få ingenting tilbake for det. Jeg hadde brukt opptil flere minutter av mitt liv på noe jeg syns var kjedelig.

Så nå kan det være at jeg bruker tid på ei nettside med videoklipp eller lesestoff eller lyd som opptar min tid der det helst ville vært fornuftig å prøve og sove eller jobbe eller sosialisere seg på ett eller annet vis. Så viser det seg da, når jeg tenker meg om, at nå googler jeg meg i det minste frem til underholdning jeg liker isteden for å se enda en episode med Home & Away eller hva de nå viste på TV2 og NRK i gamle dager. For jeg hadde bare TV2 og NRK den gang.

downsduck_stripe1
Downs Duck. Illustrasjon: Ronny Haugeland.

Jeg har ikke TV. Eller jeg har muligheten til å se ting på en skjerm, men jeg har ikke TV i den forstand at Get eller Altiboks eller Canal Digital bestemmer mine underholdningsvaner. Jeg har et par effektive “apper”. Netflix, HBO og Youtube hjelper meg langt på vei. De eneste gangene jeg sitter med fjernkontrollen i neven å “svitsjer” i god gammel stil er når jeg er på besøk hos noen.

Jeg har brukt romjulen eller påske på TV-titting, og funnet ut at reklamepauser er gøy de første fem minuttene, men så holder det. Og det er selvsagt på TV det reklameres for Internett, for 50% av TV-reklamene er casino og nettspill. Og når det er penger i omløp for å kunne kjøpe seg reklameplass på TV så har for mange folk tatt turen fra TV til nett. Hvilket betyr at en del gamle gubber og kjerringer sitter med hyttende neve mot TV-en når det i tide og utide refereres til dette forbanna Internett. Tenk deg da bare den hånen det er å få informasjon på nyhetene om en sak du kan lese mer om på “våre nettsider”.

Ingen har ikke Internett lenger, så det er kanskje ikke store problemene. Men å reklamere i enhver type sendetid for ting som skjer på Internett får meg bare til å tenke, hvorfor ser jeg på TV, hvor jeg kun få sekunder etter å ha funnet en kanal med noe interessant å se på blir geleidet inn i reklamepause, for nettcasino. TV vil ha meg på Internett. Vil TV at jeg slår av og bruker Internett i stedet?

Jeg kaster ikke da bort tida når jeg legger den bærbare på fanget og leiter frem ting som bryr meg uten reklameavbrudd, for den tida hadde jeg brukt på å se 10 minutter Pantelånerne i Las Vegas sparer jeg 40 minutter med reklame for Candy Crush og ett eller annet mobilabonnement med 4G-dekning. Kjeeedelig!

Jeg kaster bort min tid med god samvittighet og med vel viten om at var det ikke for Internett så er jeg ganske sikker på at noe annet mye mye mer uinteressant hadde opptatt min tid.

Jeg nekter å befinne meg i en situasjon hvor jeg kjeder meg. Hvorfor skal jeg kjede meg? Selv når jeg forlater Mac-en et øyeblikk for å gjøre det som gjøres må så napper jeg med meg mobilen på vei inn og fortsetter Internettbruket på avtredet. Uten reklameavbrudd.

Ja. Blikket mitt er nok 40 prosent av døgnet rettet mot en skjerm, både når det arbeides og når det avslappes, men da blir til gjengjeld synet av en solnedgang- eller oppgang eller andre værfenomen desto sterkere.

Hyggelig å skrive dette velformulerte og smarte innlegget her. Nå må jeg gå, fordi jeg skal skrive ei handleliste på gamlemåten, på papir med blyant, før jeg handler inn til helgens taco. Om du leser denne saken om fem år, så omformulerer jeg det til, nå må jeg gå, for jeg må inn på dagligvarehandel-appen min og huke av for hvilke varer jeg skal få levert på døra før jeg lager en superfoodwrap. Hadetbra!

Les også: Kvinner med velutviklede smaksløker, foren dere!

Ronny Haugeland (f. 1976) er for tiden kjent som Bingokongen, med bingo på utestedet BLÅ i Oslo på sjette året og hver sommer på Cafe Generalen. Men det startet i Kristiansand. Født og oppvokst der, men nå bosatt i Oslo. Tegneserietegner som måtte få seg jobb og bli bartender fordi tegnejobben ikke lønnet seg. Noen veldig få kjenner ham også som vokalist i det forlengst glemte rockebandet Figur Flint.