Elsa Rønnevig fra Lillesand er kulturvernarbeideren som fikk fikk tilnavnet «Sprossa» da hun rundt 1980 engasjerte seg for å bevare og restaurere originale vinduer i gamle hus. Foto: Irene Hegge Guttormsen.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Godt nok?

I Norge brukes det over 60 milliarder kroner i året på oppussing av hus og leiligheter. Ja, du leste helt riktig - hvert år! Hva gjør dette med bygningsarven vår?

Menneskers forhold til hus, og særlig gamle hus, er svært forskjellig. Noen elsker gamle hus, mens andre ser på dem som håpløse pengesluk, en klamp om foten. Dersom kunnskap og ordene GODT NOK hadde vært rettesnoren deres når de gikk i gang med arbeidene, ville bygningsarven «overlevd» på en langt bedre måte. Eierne ville i tillegg vært spart for mye unødvendig stress og spørsmål som dette:

– Hvor ble det av «sjelen», sjarmen og det ekte?

– Hvorfor endte husmannsplassen opp som et palass?

– Hvorfor sprakk budsjettet så totalt?

Kunnskap om gjenbruk

Mitt høyeste ønske er at mine erfaringer gjennom 40 år med arbeid for vern av våre gamle kvalitetshus skal bidra til å gi inspirasjon, kunnskap og pågangsmot. I starten kan alt virke litt skremmende og uoversiktlig. Når tilbudene fra salgsreklamen lyser mot deg og «gode råd» kommer fra alle kanter, hva skal du da velge, hvem kan du stole på?
Det er på dette stadiet det lønner seg å ha nødvendig kunnskap. Godt for vern av huset og godt for vern av lommeboka.

Istandsetting av Bjørkheimstølen i Valdres er mitt bidrag etter GODT NOK-tankegangen. Bygningens størrelse på 35m2 var en overkommelig oppgave å håndtere. Fantastisk beliggenhet midt i Valdres natur- og kulturpark. Kan noe her være GODT NOK tenker du? Ja, tro det eller ei, selv om fotoet viser både råte og kaos. De aller fleste ville nok si “Riv skiten!” Jeg gikk for gjenbruk og GODT NOK-modellen.

Møter du et gammelt hus på din vei er det kanskje akkurat en som deg det har ventet på. Tar du det ekstra forsiktig i dørklinka, og holder hånden der litt lenger enn strengt tatt nødvendig – da er det ingen tvil: Dere to har allerede noe på gang.

Viktig førsteinntrykk

Det første stevnemøtet er særdeles viktig. Gi deg tid – ikke stress, og la for all del ikke litt rynker og usminket fasade skremme deg. Din utvalgte kan ha kvaliteter du ikke har mulighet for å oppdage før dere er blitt bedre kjent. For enkelte kan forelskelsen bli så lidenskapelig at det kan minne om besettelse.

Den type forelskelse kalles for positiv galskap. Det er ikke en sykdom, men en ekstra kraftig energi – en energi som kan få selv det mest håpløse husprosjekt til å virke som den enkleste sak av verden. Du har kanskje ikke tenkt over det, men mange gamle hus bærer på en drøm dypt inne i seg, drømmen om enda en gang å få oppleve gleden av det å bli elsket og respektert – bli tatt vare på. Tenk bare på alle de hus i Norge som gjennom flere tiår har vært utsatt for vold og mishandling. Ingen av dem har bedt om dette, de har stått der og vært tvunget til å tie og tåle etter at kjærligheten tok slutt.

Bygningsarven vår trenger mer enn noen gang kunnskapsrike og forelskede eiere, noen som ikke er hysterisk opptatt av det «perfekte» og høyglans. Det sløseriet vi har vært vitne til det siste tiåret forflater og raserer bygningsarven og visker ut vår identiteten. Vakre autentiske bygninger får et nyrikt stempel som signaliserer lite respekt for kulturarven og mangel på kunnskap.

I dette rommet er det helt nytt tak. For å beholde stemningen i rommet valgte jeg gjenbruksmaterialer. Foto: Helge Eek.
I dette rommet er det helt nytt tak. For å beholde stemningen i rommet valgte jeg gjenbruksmaterialer. Foto: Helge Eek.

Rommet på bildet over har gammel kjøkkenpanel som hadde ligget mange år på en låve i Valdres. Som du ser har de forskjellig farge, men det er jo bare sjarmerende. Alt i rommet er gjenbruk, møbler, gardiner, ovnen og gulvet. Vinduet er nytt i nøyaktig kopi. Nye materialer der reparasjoner måtte utføres ville laget for stor kontrast til det gamle som fortsatt kunne brukes og dermed fratatt rommet både sjarm og sjel. Mottoet er: GODT NOK!

Mine erfaringer

Skal jeg oppsummere det jeg har lært disse årene, så velger jeg å gjøre det slik:
Jeg har fått innsikt i og respekt for kulturarven og kunnskap om hvordan gamle hus settes i stand på en god og fornuftig måte. Jeg har også måttet lære at ting tar tid, og at det er et gode i bevaringssammenheng.

Gjennom mine prosjekter har jeg også fått bevist overfor meg selv og andre at det nytter å slåss for det man tror på. Jeg har fått erfare hvor hyggelig det er å være underveis med et arbeid man trives med. Kommer i havn med delmålene, det å se resultater under marsjen er viktig for motivasjonen.

Her er noen gode grunner for deg som ønsker å ta vare på gamle kvalitetshus som ble bygget for å vare. Ikke i 30 år slik det tenkes i dag, men i minst 300 år.

Gode råd:

– Formuler hva du vil med huset, på den måten kan du unngå å kjøpe feil hus.

– Lytt til huset, hva har det å fortelle og hva bør og må du ta vare på,

– Finn ut hvilken tidsepoke huset tilhører, da blir arbeidet langt mer interessant

– Det beste er om du innretter deg etter huset, jobb MED, ikke MOT huset.

– Forbered deg til oppgaven. En håndverker kan ikke lastes for dine feilvalg.

– Ikke begynn alle steder samtidig og ha alltid god orden på byggeplassen.

– La det ikke bli et mål å få alt i vater og vinkel, tenk utradisjonelt og kreativt.

– Gamle hus er ikke stedet for Norsk Standard.

– La interiørbladene inspirere deg, men ikke dirigere og dominere dine valg.

– Etterisoler med vett og forstand, ikke alle hus ligger på Røros.

– Ikke glem at godt verktøy er halve jobben, ikke overvurder egne krefter.

– Det endelige resultat blir ikke bedre enn forarbeidet du har nedlagt.

– La det som er bra, få være i fred.

– Gamle vinduer og dører kan og bør restaureres.

– Gammelt trevirke som ikke er råteskadet, er minst like godt som nytt.

– Reparer der det er mulig, en kopi kan aldri fullt ut erstatte originalen.

– For store utskiftninger forringer og reduserer aldersopplevelsen ved huset.

– Det som blir tatt bort av originale bygningsdeler, bør kun erstattes av nøyaktige kopier.

– Ytterdører i gamle hus skal slå innover, det er bare i forsamlingshus at brannforskriftene krever utadslående ytterdører.

– Gamle hus har sjel og atmosfære; disse verdier forsvinner lett om man ikke trår varsomt.

– Bruk fagfolk som har kunnskap om bevaring og restaurering. Be om referanse.

– Ikke tilfør huset «fancy» detaljer og utstyr det aldri har hatt.

– Det nye skal alltid underordne seg det gamle huset ved utvidelse/tilbygg.

– Ta bilder underveis – bilder i hodet er vanskelig å formidle, og de blekner raskt.

NB! Send ikke jobbene ut på anbud, men knytt til deg faste, gode håndverkere på timebasis. Forklar dem hvordan du tenker og hva du vil ha. Si at GODT NOK er bedre enn BLANKT NOK. Er dere samkjørte, er dette det mest effektive og dermed det billigste. Så mye som 90 prosent av de antikvariske beslutningene tas på stedet av håndverkerne, da er det viktig at du har valgt rett håndverker.

Mitt ønske med informasjon og holdningsskapende arbeid når det gjelder bygningsarven vår er at flere skal begynne å lytte til huset, jobbe MED og ikke MOT det, gjerne forelske seg litt om det er mulig. I tillegg ønsker jeg at riktig mange lærer seg å si ordene GODT NOK og handle deretter.

Gamle hus = kloke hus!

Hus som har utviklet seg over mange generasjoner og tidsepoker = kloke hus.

Tradisjonelle hus = sunne hus

Tradisjonelle hus = vakre hus

Tradisjonelle hus = klimavennlige

Tradisjonelle hus = energibesparende

Tradisjonelle hus = vedlikeholds vennlige

Tradisjonelle hus = enkle å betjene

Tradisjonelle hus = vakre

Tradisjonelle hus = samfunnsøkonomiske

Tradisjonelle hus = menneskevennlige

Ukjent forfatter

Lykke til!

Else Rønnevig (født 2. mars 1940 i Lillesand) er utdannet ved Statens lærerskole i Forming, Oslo 1957-59. Hun har vært hjemmeværende formingskunstner, kommunepolitisk aktiv, vært fylkesleder og hovedstyremedlem i Fortidsminneforeningen og medlem av Statens Kulturminneråd. Siden 1985 har hun drevet eget firma med rådgivning innen kulturvern og bygningsmiljø. Hun ble utnevnt til statsstipendiat i 2003.

Hun har også mottatt Lillesand kommunes kulturpris, Urnesmedaljen fra Fortidsminneforeningen, Aust-Agder fylkeskulturstipend og Bonytts veteranhuspris. I 2011 fikk hun Sørlandets litteraturpris for boka Bakerovnen: verne, bygge bruke, som hun ga ut på eget forlag. Hun mottok Riksantikvarens kulturminnepris i 2015 for sin innsats innen bygningsbevaring. Les mer på www. sprossa.no.