Kristiansanderen Anne Takle (39) er låtskriver og artist og har også jobbet med sang- og pianoundervisning. Foto: Privat.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Cheri Cheri Lady

Hver gang jeg møter utfordringer i livet setter jeg på sangen Cheri Cheri Lady av Modern Talking. Den får meg automatisk til å se lysere på livet.

For eksempel når jeg skal gjennom skumle helseundersøkelser eller gå til tannlegen, så er det høyst nødvendig med litt godmusikk fra 80-tallet. Sangen tar meg rett inn i et modus der livet er en lek. Alvoret forsvinner. Jeg spiller den kjempehøyt i bilen, men når jeg ankommer venterommet, skrur jeg ned volumet siden de fleste synes denne sangen er helt ute. Her må jeg faktisk skyte inn at Cheri Cheri Lady kunne vært ganske fin dersom man roet det ned litt, byttet ut sangerne, arrangementet, videoen, ja, egentlig alt. Men en slik versjon hadde ikke hjulpet på min angst, dessverre. For det har jeg smertelig fått erfare da jeg skulle holde en minikonsert for plateselskap og et management. Jeg lagde min egen versjon av sangen, bare for å ha den med meg hvis nervene skulle ta overhånd. Aldri har det vært så ubehagelig stille etter en opptreden. De var helt sjokkerte over det elendige låtvalget. Sangen virket ikke slik den skulle på nervene mine heller. Nei, gode gamle Modern Talking, det er det som gjelder.

Hvorfor blir jeg mindre redd av å lytte til denne sangen? Sannsynligvis fordi jeg forbinder den med en tid der jeg hadde det veldig bra og livet var ukomplisert.
Vi har alle opplevd at musikk kan sette oss i en viss stemning. Enkelte sanger gjør oss triste, andre gjør oss glade. Noen ganger vil vi danse, andre ganger opplever vi en stor grad av ro og avslapning. Musikk påvirker hjernen og kan gi vidt forskjellige følelser. Og vi bruker alle musikk – bevisst eller ubevisst – til å komme i et bestemt humør. Den menneskelige hjernen blir påvirket av musikk i mye større grad enn mange tror.

Det forskes mye på hvordan musikk påvirker oss og hvordan den kan brukes som medisin og terapi. Musikkterapi er et fagområde som beskriver sammenhenger mellom musikk og helse på en systematisk og vitenskapelig måte. Denne formen for terapi benyttes mer og mer i blant annet psykiatrien.
Forskning viser at musikk kan bidra til å redusere stress, beskytte mot sykdom og håndtere smerte. Musikk setter i gang prosesser i hjernebarken som regulerer puls, blodtrykk, kroppstemperatur og muskelspenninger.

Flere studier viser at stimulerende musikk øker hjerterytmen, mens rolig musikk senker den. Man blir i stor grad påvirket av tempoet i musikken: Treg musikk og musikalske pauser er knyttet til en senkning i hjerterytme, åndedrett og blodtrykk, mens rask musikk øker disse parameterne.
Å lytte til musikk med lavt tempo og toneleie reduserer stress og angst hos pasienter som gjennomgår større medisinske inngrep og tannbehandlinger.

Jeg lytter til musikk mesteparten av dagen, også når jeg er ute og går eller kjører bil. Å gå gjennom Markens og lytte til trist musikk som vekker ensomhetsfølelse (f.eks. Thomas Newman sitt stykke American Beauty), får meg til å tenke at alle er ensomme. Dama som står alene utenfor butikken er forlatt av både mann, barn, kjæledyr og alt som er. Jeg opplever at folk er utrygge og lei seg. Helt til denne følelsen blir så overveldende at jeg må skifte sang. Så settes det på en kul, groovy låt og livet blir en lek. Dama er ikke lenger forlatt. Alle virker som de nyter livet og man får en deilig fredagsfølelse.

Drømmen min var alltid å jobbe med filmmusikk. Har alltid følt at livet mitt er en film. En psykologisk thriller, for det meste, dessverre. Men venninnene mine sier jeg lever i en komedie, nærmest et Bridget Jones liv. Det er faktisk ikke så langt fra sannheten, det heller. Da jeg var liten, satt jeg på rommet mitt og skrev historier jeg ville lage musikk til, ville øve meg på å skrive filmmusikk.

Jeg lagde de verste skrekkhistoriene. Ble helt revet med. Alle morderne i historiene var damer med langt, lyst hår. Skumleste jeg visste. Da historiene var ferdige, gikk jeg ned i stua og lagde musikken, som oftest melodier fylt med dissonanser – og gjerne barnesanger med et forstyrrende tema i venstrehånd som gjorde det tryggeste skummelt. Jeg ble så redd av musikken at jeg ikke torde å bevege meg. Og jeg angret så sykt på det prosjektet jeg holdt på med. Men jeg klarte ikke la være.

Har du lagt merke til hvor lite skummel en thriller blir dersom du skrur av filmmusikken? Og hvor mye mindre trist en scene kan bli dersom man tar bort den triste musikken?
Visste du at man på shoppingsentre ofte spiller dempet musikk fordi det får folk til å bevege seg saktere og det gir dem bedre tid til å handle mer?
Og en undersøkelse viste at når man spilte klassisk musikk på vinmonopolet, så kjøpte folk dyrere viner fordi de forbandt musikken med kvalitet.

Jeg husker en tid jeg hadde det veldig tøft. Da det sto på som verst, måtte jeg hente fram en styrke jeg var redd jeg ikke hadde. Og for å hjelpe meg på veien nektet jeg meg selv å lytte til trist, melankolsk musikk. Dette var veldig nytt for meg ettersom jeg elsker slik musikk. Jeg lagde spillelister på Spotify som het Koselig musikk, Koselig, fransk musikk, Koselig bakgrunnsmusikk. Dette hjalp meg veldig. Jeg lærte mye av det, nå fikk jeg virkelig se hvordan musikk påvirket meg. Problemet var at jeg ikke kunne kontrollere musikken som spilles på radio. Kom der en trist sang gikk det veldig galt. Jeg måtte skru av musikken og sette på en gøy låt. Da stoppet tårene.

Der ligger mange muligheter i dette. Tenk at vi har dette verktøyet som faktisk kan hjelpe oss i hverdagen! I tillegg til å nyte musikken, kan vi bruke den til å påvirke hvordan vi vil føle oss. Det handler om å undersøke hva som virker for en selv og være bevisst på når man skal bruke den rette musikken for å oppnå den ønskede følelsen. Åh, hva skulle vi gjort uten musikk, dere?

Nå blir jeg så stresset av at jeg skal sende dette inn til Lokalkulturen at jeg må sette på Cheri Cheri Lady igjen. Snakkes!

Anne Tungland Takle, 39 år. Opprinnelig fra Sandnes/ Stavanger, men flyttet til Kristiansand som åtteåring. Hun er utdannet innen interiørdesign, men jobber først og fremst med musikk. Har gitt ut ett soloalbum,  “Waltzing Alone”. Hun har ellers medvirket på flere innspillinger som sanger og pianist.