Bandet Blow. På bildet fra venstre: Rune Jostein Eide (trompeter), Eivind Kristensen (saxofoner), Jakob Berg (vokal, gitar), Espen Ellefsen (trommer), Christian Larssen (gitarer), Sebastian Haugen-Marcussen (kontrabass). Keyboardist Sverre Thorstensen var et helt annet sted da bildet ble tatt. FOTO: Sveinung Uddu Ystad.
Brukerskapt innhold
Lokalkulturen er en side for brukerskapt innhold, der kulturpersonligheter fra Sørlandet skriver. Vi tar også inn pressemeldinger som omhandler sørlendinger i kultursfæren. I tillegg ønsker vi stoff fra kulturarrangementer i Agder-fylkene. Formålet er å speile bredden og mangfoldet i kulturlivet her i sør. Vil du bidra, kan du sende en mail til Rune Stensland.

Ni grunner til at Tom Waits er sørlending

Min helt, den amerikanske låtskriveren, sangeren og skuespilleren Tom Waits er av norsk slekt, med opphav fra Oslo og Østerdalen. Men bak i generasjonene er jeg helt sikker på at det er sørlendinger også, etter temaene i musikken å dømme.

I 15 år har bandet Blow, der jeg synger, boltret seg i Tom Waits`rikholdige musikalske univers. Det skal vi også gjøre i Kristiansand og Lillesand i sommer. Det er krevende greier, for stemmen til Waits har av kritikere blitt beskrevet som en klut marinert i whisky som har hengt i et røkeri et par måneder før det har blitt overkjørt av en bil. De første årene måtte jeg før hver konsert både drikke whisky og røyke sigarer for å få stemmen til samme nivå som Waits. Det ble veldig dyrt –  og hardt for halsen i lengden –  men nå klarer jeg det heldigvis på kommando. For det er viktig å ha stemmen i orden når man skal synge om viktige temaer som:

Gud

”Don`t you know there ain`t no devil, that`s just God when he`s drunk” synger Waits i låta “Heartattack and Vine” og påpeker der det interessante spenningsforholdet mellom en guddommelighet vi føler finnes og en djevel vi prøver å holde unna  – hvis vi i det hele tatt mener at djevelen finnes.  I sangen «God`s away on business» sier Waits at når Gud er borte på andre gjøremål, er det mordere, tyver – og advokater – som styrer forretningen. Ikke spesielt beroligende.

Djevelen

«You got to help me keep the devil, way down in the hole», synger Waits i “Way down in the hole”, en låt som var kjenningsmelodien til det som har blitt erklært som verdens beste TV-serie, “The Wire”. Djevelen åpenbarer seg i våre svakere øyeblikk og krever konfrontasjon.  En konfrontasjon vi gjerne tar igjen og igjen.

Jesus

«Jesus gonna be here» er rett og slett en fantastisk gospel-låt der Waits – og Blow – får hentet frem det beste av afroamerikansk kirkemusikk og helt noe brennevin over det. Nå ble det jo ikke noe av den store Jesus-statuen ved Varoddbrua i Kristiansand, men vi kan jo alltids prøve å kalle frem den ekte varen.

Død

Uten død, intet liv, uten liv, ingen død. Det er i kontrastene det sterke ligger. I «Dead and lovely» tar Waits for seg partnerdrap og avhengighet av noen som gjør deg vondt, skildret som en vakker kjærlighetsballade.

Sex

Sangen «Ice cream man» handler ikke nødvendigvis om hva slags iskrem ismannen kan levere, men heller hva slags andre tjenester han kan by på. Selv om ikke Kristiansand og Sørlandet i våre dager er kjent som syndens landsdel, var Kristiansand for to hundre år siden en «rest and recreation»-by for soldater i Napoleonskrigene. Navnet posebyen kommer fra det franske ordet Reposez som betyr hvile. Men faktum var at det var alt annet enn hvile soldatene gjorde med byens løse og frigjorte kvinner den gangen. Ahh, det var tider. Faktisk var en av USAs første presidenter, John Quincy Adams på besøk i Kristiansand midt i denne kaper-perioden, i 1809. Han var ikke fornøyd med det han så.

Brennevin

«Vi ved om det, men vi liår det ikke», sies det om den slags styggedom på Sørlandet. Og slik har Tom Waits det også med brennevinet nå for tiden. Han har vært tørrlagt siden tidlig 90-tall, men har skrevet et utall sanger der brennevin og øl er katalysator for interessante hendelser, som for eksempel i «Jockey full of Bourbon».

Politikk

Det er mange Israel-venner på Sørlandet, folk som noen ganger kanskje strammer bibelbeltet så hardt at det hemmer blodtilførselen både til hjertet og hjernen. Da kan de ha stor nytte av å høre Tom Waits` balanserte tolkning av Palestina/Israel-konflikten i den sterke sangen «Road to peace».

Fremmede

Det sies at det tar minst ti år å bli invitert hjem til en sørlending, men da får man da også gjerne presentert det største og mest rikholdige kakebordet i landet. For det er heldigvis ikke noe syndig i sukker, fløte,smør og siktet hvetemel, i hvert fall ikke overfor ham der oppe. Men frem til invitasjonen til kakebordet må ytres, er det vel like greit å leve etter mantraet «I Never talk to strangers», en av Tom Waits`flotteste duetter. Og til å synge den med oss i Ravnedalen har Blow fått med seg talentfulle Tine Wulff.

Kvinner

Tom Waits står for en av de vakreste hyllestene til kvinnen som noensinne er skrevet og fremført på ca. et minutt, nemlig «Johnsburgh, Illinois», en sang om det bittelille hjemstedet til sin kone og medforfatter Kathleen Brennan. Stedsnavnet kunne lett blitt byttet ut med «Finsland, Vest-Agder» eller «Åmli, Aust-Agder», steder som har fostret kvinner som blir høyt elsket, de også.

Disse sangene, og flere til, får du når sjumannsorkesteret Blow spiller det beste av Tom Waits`musikk på Hotel Norge i Lillesand torsdag 30. juli og i Ravnedalen fredag 31. juli.

Av Jacob Berg, vokalist i Blow – som spiller musikken til Tom Waits.